Bokmålsordboka
tremolo
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tremolo | tremoloen | tremoloer | tremoloene |
Opphav
italiensk, av latin tremor ‘skjelving’; jamfør tremulereBetydning og bruk
- i musikk svært rask gjentakelse av en tone (særlig på strykeinstrument) slik at det oppstår en skjelvende lyd
- tone frambrakt ved tremolo (1)