Bokmålsordboka
traume, trauma
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et trauma | traumaet | traumatraumaer | traumaene |
| et traume | traumet | traumer | traumatraumene |
Opphav
av gresk trauma ‘sår’Betydning og bruk
- hendelse eller opplevelse som har psykiske skadevirkninger
Eksempel
- slite med angst og traumer etter ulykken;
- krigen er et nasjonalt traume
- kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke eller vold
Eksempel
- bli påført traumer mot hodet