Bokmålsordboka
transe 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en transe | transen | transer | transene |
Opphav
gjennom engelsk, fra gammelfransk transir ‘dø’; opphavlig latin transire ‘gå over’, av trans ‘over, hinsides’ og ire ‘gå’Betydning og bruk
tilstand der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritualer, rusmidler eller lignende
Eksempel
- gå inn i en dyp transe;
- blikket hennes var tomt, som om hun var i transe