Bokmålsordboka
toving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
tovinge
substantiv hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en toving | tovingen | tovinger | tovingene |
| en tovinge | ||||
| hunkjønn | ei/en toving | tovinga | ||
Betydning og bruk
i flertall: insektorden med bakvinger som er redusert til svingkøller, omfatter blant annet mygg og fluer, Diptera