Bokmålsordboka
bitumen
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bitumen | bitumenet | bitumen | bitumenabitumenene |
Uttale
bituˊmenOpphav
fra latin ‘jordbek’Betydning og bruk
stoff som er naturlig forekommende eller som blir framstilt ved raffinering av råolje, brukes bl.a. som bindemiddel i asfalt