Bokmålsordboka
topplan, topp-plan
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et topp-plan | topp-planet | topp-plan | topp-planatopp-planene |
| et topplan | topplanet | topplan | topplanatopplanene |
Betydning og bruk
- høyeste politiske, administrative, faglige eller lignende plan (2, 3);toppnivå
Eksempel
- møter på topplan;
- alt er avgjort på topplanet
- høyeste nivå av kvalitet eller lignende
Eksempel
- de konkurrerer på topplanet
- øverste etasje
Eksempel
- vi parkerte på topplanet