Bokmålsordboka
topphatt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en topphatt | topphatten | topphatter | topphattene |
Betydning og bruk
presenning som bare dekker det øverste av noe, for eksempel tak og vinduer på en bil eller toppen på et telt