Bokmålsordboka
tolke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tolke | tolker | tolka | har tolka | tolk! |
| tolket | har tolket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tolka + substantiv | tolka + substantiv | den/det tolka + substantiv | tolka + substantiv | tolkende |
| tolket + substantiv | tolket + substantiv | den/det tolkede + substantiv | tolkede + substantiv | |
| den/det tolkete + substantiv | tolkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt tulka, lavtysk tolkenBetydning og bruk
- oversette muntlig
Eksempel
- tolke til samisk
- forklare eller utlegge innholdet eller betydningen av;forklare
Eksempel
- tolke dikt
- forstå betydning eller innhold;
Eksempel
- hvordan skal jeg tolke dette?
- en tale som kan tolkes i mange retninger
- gi uttrykk for;
Eksempel
- hun tolket Brahms’ romanser med stor innlevelse;
- tolke sine følelser