Bokmålsordboka
to 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en to | toen | toer | toene |
| intetkjønn | et to | toet | to | toatoene |
Opphav
norrønt tóBetydning og bruk
- i overført betydning: egenskaper, slag (2
Eksempel
- jenta har godt to i seg