Bokmålsordboka
bister
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bister | bistert | bistre | bistre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| bistrere | bistrest | bistreste |
Opphav
norrønt bistr; fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- med en bister mine;
- han ser bister ut
- om vær: skarp, bitende
Eksempel
- en bister kulde