Bokmålsordboka
tingsvitne
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tingsvitne | tingsvitnet | tingsvitner | tingsvitnatingsvitnene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: vitne eller vitnemål for et ting (2, 4)