Bokmålsordboka
tine 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tine | tinen | tiner | tinene |
| hunkjønn | ei/en tine | tina | ||
Opphav
gjennom fransk ‘balje, spann’; av latin tina ‘vinfat’Betydning og bruk
oval eller rund treeske med bærehåndtak i lokket
Eksempel
- gamle tiner er blitt antikviteter