Bokmålsordboka
timbre
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en timbre | timbren | timbrer | timbrene |
Uttale
tæmbr eller timˊberOpphav
gjennom fransk ‘klokke’; fra gresk tympanon ‘tromme’Betydning og bruk
i musikk: klangfarge (1)