Bokmålsordboka
tilvenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilvenne | tilvenner | tilvennet | har tilvennet | tilvenn! |
| tilvente | har tilvent |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilvennet + substantiv | tilvennet + substantiv | den/det tilvennede + substantiv | tilvennede + substantiv | tilvennende |
| den/det tilvennete + substantiv | tilvennete + substantiv | |||
| tilvent + substantiv | tilvent + substantiv | den/det tilvente + substantiv | tilvente + substantiv | |
Betydning og bruk
venne noen til noe
Eksempel
- kroppen må gradvis tilvennes trykket på dypt vann;
- det tok tid å bli tilvent