Artikkelside

Bokmålsordboka

bismer

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bismerbismerenbismerebismerne

Opphav

norrønt bismari; fra lavtysk

Betydning og bruk

vekt (5) med vektstang som er utstyrt med krok eller vektskål og lodd (2, 1);
jamfør bismerpund