Bokmålsordboka
tilta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilta | tiltar | tiltok | har tiltatt | tilta! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tiltatt + substantiv | tiltatt + substantiv | den/det tiltatte + substantiv | tiltatte + substantiv | tiltakende |
Betydning og bruk
øke i omfang, grad, styrke eller lignende;
jamfør ta til
Eksempel
- lønnsveksten tiltar;
- mishandlingen tiltok med årene
Faste uttrykk
- tilta segskaffe seg (på urettmessig måte)
- tilta seg rettigheter en ikke har