Bokmålsordboka
tilsnike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilsnike | tilsniker | tilsneiktilsnek | har tilsneket | tilsnik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilsneken + substantivtilsneket + substantiv | tilsneket + substantiv | den/det tilsnekne + substantiv | tilsnekne + substantiv | tilsnikende |
Faste uttrykk
- tilsnike seglure til seg;
snike til seg- tilsnike seg fordeler