Bokmålsordboka
tilrive
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilrive | tilriver | tilreivtilrev | har tilrevet | tilriv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tilreven + substantivtilrevet + substantiv | tilrevet + substantiv | den/det tilrevne + substantiv | tilrevne + substantiv | tilrivende |
Faste uttrykk
- tilrive segtvinge til seg;
rive til seg;
tilrane seg- tilrive seg makten