Bokmålsordboka
bisette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bisette | bisetter | bisatte | har bisatt | bisett! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bisatt + substantiv | bisatt + substantiv | den/det bisatte + substantiv | bisatte + substantiv | bisettende |
Opphav
fra tysk; av bi- (1Betydning og bruk
utføre en seremoni (1) før kremasjon
Eksempel
- bli bisatt fra domkirken