Bokmålsordboka
tilhogge, tilhugge
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tilhogge | tilhogger | tilhogdetilhogg | har tilhogd | tilhogg! |
å tilhugge | tilhugger | tilhugdetilhugg | har tilhugd | tilhugg! |
tilhugget | har tilhugget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
tilhogd + substantiv | tilhogd + substantiv | den/det tilhogde + substantiv | tilhogde + substantiv | tilhoggende |
tilhugd + substantiv | tilhugd + substantiv | den/det tilhugde + substantiv | tilhugde + substantiv | tilhuggende |
tilhugget + substantiv | tilhugget + substantiv | den/det tilhuggede + substantiv | tilhuggede + substantiv | |
den/det tilhuggete + substantiv | tilhuggete + substantiv |
Betydning og bruk
mest som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- en grovt tilhogd takbjelke