Bokmålsordboka
tilbøyelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilbøyelig | tilbøyelig | tilbøyelige | tilbøyelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tilbøyeligere | tilbøyeligst | tilbøyeligste |
Opphav
fra dansk; kanskje etter tysk geneigtBetydning og bruk
- som pleier eller er disponert for å gjøre noe bestemt
Eksempel
- hun er tilbøyelig til å kjøre for fort;
- han har alltid vært tilbøyelig til å overdrive
- være stemt for;helle i retning av
Eksempel
- jeg er tilbøyelig til å gi meg;
- jeg er tilbøyelig til å tro at du har rett