Bokmålsordboka
tidig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tidig | tidig | tidige | tidige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tidigere | tidigst | tidigste |
Opphav
av norrønt tid og tíðr ‘gjev, lysten på, rask’; jamfør tidBetydning og bruk
- som er tidlig oppe, ferdig eller ute
- i godlag;frisk, kvikk, opplagt