Artikkelside

Bokmålsordboka

tiara

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en tiara	tiaraen	tiaraer	tiaraene

Opphav

fra gresk tiara

Betydning og bruk

om eldre forhold: kjegleformet hodepynt med juveler, opprinnelig båret av persiske fyrster
om eldre forhold: pavens krone;
avløst av mitra
diadem
Eksempel
- dronningen bar en vakker tiara