Bokmålsordboka
teutoner
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en teutoner | teutoneren | teutonere | teutonerne |
Opphav
fra latin; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’Betydning og bruk
om eldre forhold: person som tilhørte en germansk stamme fra Jylland