Bokmålsordboka
teutoner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en teutoner | teutoneren | teutonere | teutonerne |
Opphav
av latin teutoni, teutones; beslektet med norrønt þjóð ‘folk’Betydning og bruk
fram til ca. 100 f.Kr.: person som tilhørte en germansk stamme fra Jylland