Bokmålsordboka
tetne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tetne | tetner | tetna | har tetna | tetn!tetne! |
| tetnet | har tetnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tetna + substantiv | tetna + substantiv | den/det tetna + substantiv | tetna + substantiv | tetnende |
| tetnet + substantiv | tetnet + substantiv | den/det tetnede + substantiv | tetnede + substantiv | |
| den/det tetnete + substantiv | tetnete + substantiv | |||
Opphav
av tettBetydning og bruk
- bli tett(ere)
Eksempel
- røret har tetnet
- bli (mer) kompakt
Eksempel
- tåken tetner