Bokmålsordboka
terpentin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en terpentin | terpentinen | terpentiner | terpentinene |
Opphav
gjennom tysk; fra middelalderlatin terebintina (resina) ‘kvae’Betydning og bruk
- harpikssaft som fins i særskilte ganger i veden hos nåletrær;