Bokmålsordboka
terning
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en terning | terningen | terninger | terningene |
Opphav
norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’Betydning og bruk
- (spille)brikke med seks like sider og øyne fra 1 til 6
Eksempel
- kaste, spille (med) terning(er) om noe
- liten, firkantet bit
Eksempel
- skjære kjøttet i terninger;
- buljongterning