Bokmålsordboka
terne 2
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en terne | ternen | terner | ternene |
| hunkjønn | ei/en terne | terna | ||
Opphav
norrønt þerna; av lavtysk derneBetydning og bruk
- om eldre forhold: ung tjenestekvinne
- jente i følget til Lucia under luciafeiring