Bokmålsordboka
tentakel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tentakel | tentakelen | tentakler | tentaklene |
Opphav
nylatin; av latin tentare ‘føle’Betydning og bruk
føleorgan eller fangarm
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tentakel | tentakelen | tentakler | tentaklene |