Bokmålsordboka
tendensdiktning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
tendensdikting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tendensdikting | tendensdiktingen | tendensdiktinger | tendensdiktingene |
| en tendensdiktning | tendensdiktningen | tendensdiktninger | tendensdiktningene | |
| hunkjønn | ei/en tendensdikting | tendensdiktinga | tendensdiktinger | tendensdiktingene |
| ei/en tendensdiktning | tendensdiktninga | tendensdiktninger | tendensdiktningene | |
Betydning og bruk
diktning som er farget av tendens (3)
Eksempel
- forfatteren sysler hovedsakelig med tendensdiktning