Artikkelside

Bokmålsordboka

bingo

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en bingobingoenbingoerbingoene

Uttale

binˊgo

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. spill der deltakerne krysser av i nummererte ruter når et tall blir trukket og ropt opp, og der vinneren er den som først har fylt ut en rekke
    Eksempel
    • rope bingo;
    • gå på bingo;
    • spille bingo tre ganger i uka
  2. lokale der det spilles bingo (1)
    Eksempel
    • det skal åpnes en ny bingo i Storgata