Bokmålsordboka
tau
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tau | tauet | tau | tauatauene |
Opphav
norrønt togBetydning og bruk
- reip som er tykkere enn line og snor, men tynnere enn trosse
- i sammensetninger som
Eksempel
- hampetau, slepetau
Faste uttrykk
- hoppe tauhoppe over et tau som blir svinget av en selv eller av to andre i bue over hodet på en og ned mot bakken