Bokmålsordboka
tarm
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tarm | tarmen | tarmer | tarmene |
Opphav
norrønt þarmrBetydning og bruk
(deler av) fordøyelseskanalen mellom magen og endetarmsåpningen hos virveldyr eller tilsvarende kroppsdeler hos virvelløse dyr
Eksempel
- være så sulten at tarmene skriker – være svært sulten;
- en lang tarm av en fjord – en smal fjord