Bokmålsordboka
tane 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tane | taner | tana | har tana | tan! |
| tanet | har tanet | |||
| tante | har tant |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tana + substantiv | tana + substantiv | den/det tana + substantiv | tana + substantiv | tanende |
| tanet + substantiv | tanet + substantiv | den/det tanede + substantiv | tanede + substantiv | |
| den/det tanete + substantiv | tanete + substantiv | |||
| tant + substantiv | tant + substantiv | den/det tante + substantiv | tante + substantiv | |
Betydning og bruk
- spenne ut, strekke
- som adjektiv i presens partisipp:
- tanende jag, løp