Bokmålsordboka
tamp
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tamp | tampen | tamper | tampene |
Opphav
nederlandsk; lavtyskBetydning og bruk
- enden av et tau eller en kjetting
Eksempel
- holde i tampen
- i sammensetninger
Eksempel
- råtamp, bondetamp – fæl, rå kar
Faste uttrykk
- gi tampjuling, slag (av en tauende)
- på tampen avpå slutten av (året, uka)
- tampen brenneri gjemmelek: målet er nært