Bokmålsordboka
takkam
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en takkam | takkammen | takkammer | takkammene |
Betydning og bruk
list som markerer og framhever møtet mellom to takflater
Eksempel
- en stavkirke med takkam og dragehode