Bokmålsordboka
sørlig, sydlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sørlig | sørlig | sørlige | sørlige |
| sydlig | sydlig | sydlige | sydlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sørligere | sørligst | sørligste |
| sydligere | sydligst | sydligste |
Betydning og bruk
- som hører til i eller ligger i sør
Eksempel
- de sørlige delene av landet;
- sørlige farvann;
- det sørlige Balkan
- som går eller fører mot sør
Eksempel
- kursen var sørlig;
- dra til sørligere breddegrader
- som kommer fra sør
Eksempel
- sørlig bris