Bokmålsordboka
særklasse
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en særklasse | særklassen | særklasser | særklassene |
| hunkjønn | ei/en særklasse | særklassa | ||
Betydning og bruk
spesiell klasse (1, 1) når det gjelder kvalitet, dyktighet eller lignende
Eksempel
- Sverige var i særklasse i nordisk mesterskap;
- i særklasse det dårligste laget