Bokmålsordboka
særdeleshet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en særdeleshet | særdelesheten | særdelesheter | særdeleshetene |
| hunkjønn | ei/en særdeleshet | særdelesheta | ||
Faste uttrykk
- i særdelesheti hovedsak;
særlig, spesielt- det er ikke lett å rekruttere helsearbeidere, i særdeleshet sykepleiere