Bokmålsordboka
bilegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bilegge | bilegger | bila | har bilagt | bilegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bilagt + substantiv | bilagt + substantiv | den/det bilagte + substantiv | bilagte + substantiv | bileggende |
Opphav
fra lavtysk ‘legge tett sammen, gjøre enig’Betydning og bruk
ordne, avgjøre i minnelighet
Eksempel
- bilegge en strid