Bokmålsordboka
synkretisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en synkretisme | synkretismen | synkretismer | synkretismene |
Opphav
av gresk syn- og krasis ‘blanding’; jamfør syn-Betydning og bruk
- blanding eller sammensmelting av elementer fra forskjellige religioner
- i språkvitenskap: sammenfall av flere former eller funksjoner i én