Bokmålsordboka
syndikat
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et syndikat | syndikatet | syndikatsyndikater | syndikatasyndikatene |
Opphav
fra fransk; av gresk syndikos ‘advokat’, av syn- og dike ‘rettferdighet’Betydning og bruk
gruppe bedrifter eller næringsdrivende som opererer i fellesskap