Bokmålsordboka
svolk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en svolk | svolken | svolker | svolkene |
Opphav
kanskje beslektet med svillBetydning og bruk
- tynn, bøyelig kjepp;tykk, kraftig kjepp, lurk
- svær, kraftig kar