Bokmålsordboka
sveip 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sveip | sveipen | sveiper | sveipene |
Opphav
norrønt sveiprBetydning og bruk
bunt av tråd eller strå;
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sveip | sveipen | sveiper | sveipene |