Bokmålsordboka
svale 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svale | svaler | svala | har svala | sval! |
| svalet | har svalet | |||
| svalte | har svalt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| svala + substantiv | svala + substantiv | den/det svala + substantiv | svala + substantiv | svalende |
| svalet + substantiv | svalet + substantiv | den/det svalede + substantiv | svalede + substantiv | |
| den/det svalete + substantiv | svalete + substantiv | |||
| svalt + substantiv | svalt + substantiv | den/det svalte + substantiv | svalte + substantiv | |
Opphav
av sval (2Betydning og bruk
- gjøre sval, kjøle
Eksempel
- en liten bris svalte behagelig
- som adjektiv i presens partisipp:
Eksempel
- et svalende bad;
- en svalende leskedrikk