Bokmålsordboka
surle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å surle | surler | surla | har surla | surl!surle! |
| surlet | har surlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| surla + substantiv | surla + substantiv | den/det surla + substantiv | surla + substantiv | surlende |
| surlet + substantiv | surlet + substantiv | den/det surlede + substantiv | surlede + substantiv | |
| den/det surlete + substantiv | surlete + substantiv | |||
Opphav
lydordBetydning og bruk
Eksempel
- det surler i en liten bekk