Bokmålsordboka
sund 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sund | sundet | sund | sundasundene |
Opphav
norrønt sund; beslektet med svømme, opprinnelig ‘sted der en kan svømme over’Betydning og bruk
trangt, smalt farvann
Eksempel
- det trange sundet mellom øyene;
- ro noen over sundet