Bokmålsordboka
sump
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sump | sumpen | sumper | sumpene |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
vått, myret område
Eksempel
- ligge og råtne i sumpen – også: gå til grunne moralsk