Bokmålsordboka
sullik
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sullik | sulliken | sulliker | sullikene |
Opphav
av II sulle og -ik som i fyllikBetydning og bruk
doven, uordentlig fyr
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sullik | sulliken | sulliker | sullikene |