Bokmålsordboka
subbe 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en subbe | subben | subber | subbene |
| hunkjønn | ei/en subbe | subba | ||
Betydning og bruk
subbete (1) kvinne;
jamfør subb (1